støttesteinen

Som en stjerne
skinner du imot meg,
lyser opp tilværelsen,
gjør alt litt lettere å leve med.
Du har lært meg så mye
......den tiden jeg har kjent deg.
Du har lært meg å føle,
har lært meg å se.

Et sterkt vennskap
er hva vi deler,
og om du er langt unna
eller veldig nær
spiller ikke så stor rolle
så lenge jeg vet du er trygg,
og så lenge du vet
hvor glad i deg jeg er

I need coffe !!

Herreguuud så vanskelig det e å stå opp tidlig når man vet at man ikkje skal på jobb før klokken 13 !
Men men, opp måtte jeg uansett da min kjære mor ringte til meg fra parkeringsplassen og jeg hadde glemt å sette bilen ned i garasjen, og nå var låsen fryst.


Jeg fikk et kjempebra triks fra min søte samboer om at jeg skulle ta med en pose med varmt vann, så jeg tuslet meg opp på parkeringen med vannposen, holdt den inntil låsen i 3 minutt, og vips ! så gikk det ann å låse opp :D


Da var jeg jo likevel våken, så jeg og Magnus tok med hundene på tur ned på neset, slik at de fikk springe litt løs, og Raija gikk grave seg ned i sneen, hun ELSKER snø !
Jeg kjente at morgentrynet var der garantert, og jeg tok et bilde for å sjekke....

Morgentryne !!!

.jepp !
Og da begynte jeg å tenke... "stakkars Magnus som våkner opp til dette hver dag!!"

Prøvde å ta et bilde til når vi kom inn igjen, og jeg hadde fått i meg en kaffe for å se om det va blitt nokke bedring etter en halvtime ute i sneen og litt koffein, men neh.... fail :)

Jaja, så lenge jeg er klar over problemet selv ;)

Nå skal Magnus og jeg slenge oss ned i sofaen og se Dexter før det bærer avgårde til jobb !
Har jo ikke fortalt at jeg har fått meg jobb nei... oi, jaja, det får bli et annet blogginnlegg.

So long suckers :D

Kveldens søte bidrag

Surprised Kitty - Watch more Funny Videos

★ I Want To Be A Star ★

Satt og tenkte en dag på "musikk karrieren" min... og det er litt kjedelig å merke at jeg ikke har kommet så langt egentlig med tanke på hvor lenge jeg har drevet med det.

Men så skal det vær sagt at jeg har ikkje gjort så mye for at det skal ha kommet langt heller da ;)

Første "skikkelig" opptreden min var vel på Planeter i sikte med Jan Teigen, det var temmelig stilig ★

Etter det var det vel kanskje på ungdomsskolen, først under konfirmasjonsundervisningen.. jeg og Ragnhild Olsen rappet ! Haha, latterlig, men kult ;)  Og ikke minst når jeg og bestevenninnen min Veronica sang "drift away" på skoleavslutningen :p

Men når videregående begynte, og jeg kom inn på musikklinjen min sang som hovedinstrument begynte ting å løsne litt. Jeg opptrådte forskjellige steder med folk i klassen (blant annet på Kremmergården...flaut ? jepp.)

Så ble jeg med i Molja Revyteater, og jeg fikk/lagde mange sanger, og opptre på en stor scene med over 100 mennesker i salen ga mersmak.  Føle nesten at e fikk en liten "hit" med sangen Molja Cafe ★

Molja Cafè   <--- Her e låten

Etter tre år i Revybransjen var det nok for meg, og jeg ville prøve å få gjort noe mer enn å synge sanger med satirisk tekst (selv om jeg synes det var kjempegøy!). Så hadde det seg slik at han som var sjefen min på Lille Løvenvold var trubadur. Han spurte om jeg ville prøve å være med på en jobb og det ville jo jeg så klart ! Første spillejobben min var i Norfjordeid, og jeg var pissnervøs ! Første sangen jeg skulle synge var "Falling in love again". og jeg sang så SYKT falskt... hadde lyst å bare greve meg ned :/

Men tida gikk og vi ble et radarpar på scenen ! Og nå har vi spilt sammen i snart 4 år ★

Her er en link til bookingbyrået vi er ansatt i, Flan Booking.

Men jeg føler fortsatt at jeg vil mer... jeg vil synge mine egne låter... jeg vil produsere, jeg vil prøve i alle fall.. men tør jeg? Det er der det store spørsmålet ligger... jeg føler kanskje at jeg ikke har nok å komme med til å vær egen artist .. Men at jeg vil? uten tvil...

Nå er jeg så fantastisk heldig at jeg har verdens beste samboer som også driver med musikk, og vi har så smått begynte å spilt inn litt ilag, det er nok ikke mine egne låter, men det er i alle fall et steg i en retning  ★

Her har vi laget en Cover på Basket Case , håper dere liker den ! ★

I'm a robot ...

Når man er full, spiser man som en robot :)
Det var egentlig alt jeg hadde å si nå.

Ha en fin kveld/natt :)

Livets korridor

Jeg hadde en prat med min søte mor her en dag om psykiske problemer, og det var veldig facinerende å høre en annen generasjon sin mening.

Nå for tiden er det veldig enkelt for oss unge å snakke om problemene vi har, vi skriver om dem, vi deler dem med venner og bekjente.. det er liksom ingen "synd" lenger å være deprimert,  egentlig så tror jeg at vi alle er en form for psykisk syk, men så klart i forskjellige grader.

Min mor og hennes venninner er vokst opp med at man ikke snakker åpent om slike ting.

Dersom noen ikke var "normal" før, så var det rett på sykehus og de ble stemplet som en galing. Det var ikke snakk om å gå til psykolog dersom man skilte seg, ble voldtatt eller for den saks skyld bare følte seg deprimert.

Tiden har uten tvil forandret seg. Jeg vet om så utrolig mange som oppsøker hjelp hos en psykolog... men hvorfor gjør vi det?

Trenger vi en person som er objektiv? Eller noen som bare gidder å høre på alle problemene når vennene ikke hører etter lenger?

Personlig har jeg ingen fordommer mot at folk søker "tilflukt" hos psykologer dersom de føler at de blir hjulpet, men er det av og til for lett å ty til psykolog dersom man har en vanskelig hverdag?

Det fantes en gruppe fra Ålesund som kalte seg Benkpress som hadde en låt .. den het "livets korridor" og hadde en fantastisk tekst:

Mine tanka har for lengst kasta loss,
skal e gi opp alt e satsa eller snu me rundt og sloss?
På tross av all psykose, på tross av det som skjer,
ser e ingen lys enn den sola som går ned.
Spor gjennom mørke, måneskinnets glis,
det kan bli min siste tanke eller kanskje mitt forlis.
Dem sir at første kjærlighet e den som sitte best,
hvis du mista det du tror på, går livet ditt som verst.
En protest til dem som tror på kjærlighet ved første blikk,
når alt går som verst, snur dem opp og ned på livet ditt.
Et helvete på jord, tro ka du tror, for det du høre her e mine tanka lagt på ord.
inge mørk metafor, bare sannhetens ord, fakta lagt på ord gjennom livets korridor.

Vær påpasselig og våken på ken du slippe inn, for e vet av erfaring
kjærlighet gjør blind....

Unge nå for tiden er som sagt veldig flink til å snakke med hverandre om ting som plager dem. Men likevel er det høyere statistikk for selvskading og selvmord enn før i "gamle dager"... og det var dette jeg og min mor ble sittende og snakke om.

Vi har to forskjellige syn på selvskading og vi begge har lest om det.

Mamma sier at de som skader seg selv er som oftest unge jenter som prøver å appellere til en kjæreste eller en som har såret de. Og at det er derfor det er så mange flere jenter som er selvskadere enn gutter.

Hun mener (eller har lest) at gutter ser ikke lenger enn nesa si når de er deprimerte, og derfor tar de livet sitt, uten å helt vite konsekvensene av det.

Den siste delen er jeg forsåvidt enig i, at unge gutter (og jenter) som tar livet sitt i en alder av 15 år ikke helt skjønner konsekvensene av handlingen. Men på en annen måte så skjønner jeg dem... Det er ikke sååå lenge siden jeg var 15 år, og "mannen" du møter når du er 15 år, er "mannen i ditt liv" ! Det er i alle fall det du tror, og jeg tror at alle følelsene du har når du er 15 år, er reelle.. når du er så ung.

Du har ikke en fjerneste anelse om at du kommer til å bli såret tusen ganger til de neste 10 årene..

Når du åpna dine øyne, og ser alt besvær,
står e ved si side i all slags vær.
Spør om ka du vil, og hvis e ikke har et svar,
da skal e søke over alle verdens hav.
Det va det svare du ga da du møtte me en gang,
vi skulle vandre gjennom livet etter kjærligheten klang.
Men den gang, den sorg, du hadde bygd opp mi borg,
no vandra e aleine på et mørkt jævla torg.
Mine tanka e svarte, mine tanka e låst,
ikke lett å bruke hode, når hode e blåst.
For du focka me opp, mentalt og brutalt,
snudde livet mitt rundt, hardt og fatalt.
Ja banalt sett slik, e vil kalle det svik,
du sa at du elska me, over mitt lik.
Et sprik fra dei svake og sensitive side,
du knuste mitt hjerte, og lot me få lide....

Mitt syn på selvskading er frustrasjon. At det bruser inne i kroppen din av alt som er jævli og det føles ut som du skal til å sprekke.. så kutter du deg selv, og det blir nesten symbolsk, at du gir slipp på den psykiske smerten. Men når skaden er skjedd blir man sint igjen... man tenker "hvorfor faen var jeg så dum som gjorde det?!", så det blir en ond sirkel.. Det er i alle fall min mening.

Langt å reise for å gråte,
for livet e ei gåte
Drømma knust av ord,
vandra gjennom livets korridor...

Nå for tiden kan man google gud bedre meg alt! og jeg tok like så godt og googlet selvskading, og statistikken rundt det. Egentlig er det skremmende å lese hvor høy prosent som faktisk er selvskadere. 10 % .. Det er faktisk mye, altfor mye.

De klarer ikke helt å beskrive definisjonen på selvskading, men om du trykker her kan du lese litt.

Så hvordan kommer man seg gjennom det?

Er det noe som man vokser av seg? Eller forandrer man bare "terapimåten" når man bli eldre?  Feks med å drikke oftere, at man bare må ha et par glass vin for å sove bedre, for å slippe alle tankene om hvor jævlig livet er ? Er det kanskje da det er greit med en psykolog.... ?

E fylte de med kjærlighet, mangla fortrolighet,
det skal mer til å for å knekke min personlighet.
Stål i bein og arme, ståk i vett og sinn,
ikke lett å sleppe tak på kjærligheten sin.
Finne vei e skal gå, på egne bein skal e stå,
finne vei frem i livet til et mål e skal nå.
Trå forsiktig i gresset, spare hjertet mitt til sist,
men du såra me for alltid, mitt hjerte fikk en brist...

Jaja, det var kveldens bidrag fra frøken Fryd her, men jeg vil gjerne vite en liten ting...

Hva synes dere om dagens psykiske lidelser og takling av problemer?


Peace out.

Lykkelig !

Nå er det VELDIG lenge siden jeg har skrevet noe på bloggen. Kanskje jeg har brukt den for å utrykke smerte og frustrasjon, og i det siste har ikke jeg har noe frustrasjon :)

Livet mitt er perfekt... er det egentlig mulig?

Det er VELDIG mye som har skjedd siste det siste halvåret, og det er vanskelig å forklare uten å bli misforstått...

Jeg og Magnus fant tilbake til hverandre i Juni og etter det har ting bare blitt bedre og bedre! Etter 6 mnd med helvete av frem og tilbake ga vi slipp på all driten i fortiden og såg fremover, og det er det beste jeg har gjort noen gang !

Først flyttet jeg hjem etter påske, eller det vil si jeg skulle ned igjen til Bergen når påsken var omme, men bilen klikket, og jeg tok det som et tegn på at jeg hadde ingenting i Bergen å gjøre. Jeg og Magnus fikk litt avstand siden han bodde i Bergen fortsatt. Savnet blei veldig stort og turene ble oftere. Magnus kom flere ganger til Ålesund, og til slutt innså vi at forholdet våres er for godt til å gi slipp på  <3

Neste steg ble at Magnus flyttet hjem til Ålesund, for en glede ! :) Så i begynnelsen av Juli dro vi på en "kjærleiks roadtrip"  rundt i vårt vakre land og en liten tur til søta bror (bodde på Spahotell, god damnit kor nice det var)

Vi hadde 6 herlige dager i Oslo, Drammen, Kongsberg, Sandefjord, Kristiansand og Strømstad. Når vi kom tilbake dro Magnus tilbake til Bergen og pakket sakene sine, og siden da har vi omtrent ikke hatt en dag fra hverandre :) Og for tre uker siden dro vi på en visning på en leilighet på Fredsberg bare for å titte litt, og leiligheten var bare drømmeleiligheten !
Plutselig gikk ting ekstreeemt fort, og vi var i banken, fikk lån, og poff! var leiligheten våres ! hurra !

Så nå sitter jeg... på kontoret... i VÅR leilighet !! Livet er faktisk herlig, dette må være følelsen av ekte lykke ! <3
Jeg skal såklart legge ut bilder etterhvert, men jeg vil ha inn den nye sofaen og få opp bilder før jeg legger ut bilder :)

Ha en finfin kveld alle sammen <3

Nasty

Lang historie kort:

Lørdag... Malin .... jobb .... brødkniv ... lime ... ølflaske i gulve .... kniv i tommelen ..... sykehus .... tilbake på jobb... lang natt.

Resultat:
 

Fortsettelse:

Søndag... kjedelig... smerte...jobb hele dag og kveld... mandag...dusje med hanske... lei  ... ta av bandasjen... 

Resultat:

KONKLUSJON: Nasty

Fjortiss blogging

Ja, e vet...
Dokke kommer til å tenke "oh no... no har ho Malin også begynt" , men whateva ! : )

E har for første gang i mitt liv shoppa på nett, eller i alle fall klær, og e e så drøyt fornøyd med plagga mine, så e må faktisk legge dem ut !-

Ei nokså svart epoke e lagt bak me, og e syns det e deilig å bare vær rar og lykkelig igjen :)
E har lenge tenkt på om e kanskje bør få en ny stil, som ikkje e så ...ehm... slapp? :D
Men så har det se slik at e lika min slappe stil !

Ja nei... ka dokke syns?
Kjolen va jo temmelig feminin da :D

Glede!

Vil egentlig bare meddele at livet e nokså digg =) 

Jägermeister, gode venner, kaffe på Lille Løvenvold og masse ny musikk!

Det er ikke vanligvis slike innlegg jeg skriver, men jeg følte for å meddele noe som ikke var totalt emo :)

Ligger og hører på Jason Mraz og tenker tilbake til sommeren 2008 da jeg og Fride var på konsert ! For en fantastisk sommer det var ! 

Jeg og Fride dro til Oslo for å høre på en av de beste singer/songwriters ... Jason Mraz !
Vi hadde gledet oss i evigheter, og det var virkelig verdt ventetiden :)

Vi sjekket inn på hotellet, drakk litt øl og trippet av spenning  =) 

Etterhvert klarte vi ikke vente lenger, så vi dro til konsertplassen og stilte oss i kø....

Køen var selvfølgelig EVIG lang og rusen begynte å gi seg,, men adrealinet ble hevet tre hakk :)
Jeg har hørt på Jason Mraz i mange år før han ble populær i Norge, og endelig skulle jeg få se han live!!

Robert Post var oppvarming og han imponerte som alltid! Det hadde vært sykt kult å hørt en duett med Robert og Jason (liten digresjon)

aaaanywaaaay.....
Oh så deilige Jason Mraz entret scenen og begynte å rappe ! Jeg var i 100 :D Men så fikk han feedback i earpiecen sin, og han faktisk klikket i vinkel ! Han gikk av scenen.... sykt... kjente jeg ble litt forbannet.
Men hans enorme band begymte å jamme, og det var dirtkult!  Etter 5 minutt kom Jason Mraz ut på scenen igjen og konserten ble fantastisk !!

Jeg skulle ønske kvelden aldri tok slutt, men det gjor den etter en kebab ;)

Men hver gang jeg tenker tilbake på den kvelden får jeg en lykkerus inni meg.
Får jeg mulighet til å se en konsert til, så skal jeg stå helt fremst og nok en gang synge meg hes <3

GLEDE ! 

Eksibisjonist ? Eller bare ærlig?

Jeg snakket med veldig god kompis av meg på Msn, og jeg fortalte han at jeg har funnet 25 bilder av ting som har gjort meg lykkelig siste årene, og at jeg lurte på å lage et album på Facebook eller legge de ut her på bloggen.. så skrev han tilbake "din eksibisjonist ;) ".

Han mente det som en spøk, men det satte i gang en evig lang diskusjon om blogging og facebookstatuser.
Han spurte meg om hvorfor jeg føler at jeg må dele det jeg tenker og skriver med andre.. om det var fordi jeg vil ha reaksjoner, som i en slags egoistisk "vil bli sett" greie. Eller om det var fordi jeg føler at andre kan få glede og lærdom av det jeg deler.
Jeg svarte han at èn ting er i alle fall sikkert, og det er at jeg blogger ikke for at jeg vil bli sett og folk skal se hvor "grusomt" jeg har det.

Så hvorfor blogger jeg?

Vet dere... jeg vet faktisk ikke,  men jeg tror det er for at jeg vil være ærlig. Jeg har alltid vært, og kommer nok alltid til å være en nådeløs ærlig person, og det er bare den jeg er.
Folk er forskjellige.
Noen er innesluttet personer som kun utrykker meningene sine når det er snakk om materialistiske ting, andre deler absolutt alt med omverden.
Jeg deler ikke alt med dere, men jeg tror at alle har godt av å blottlegge seg av og til, kanskje som en liten realitycheck... en måte å være ærlig med seg selv på.

Diskusjonen fortsatte, og jeg kom i forsvarsposisjon uten at jeg ville innrømme det.
Jeg skrev at da blir jo det feil uansett hva jeg skriver om... skriver jeg om klær jeg har kjøpt meg,så er jeg er fjortiss, skriver jeg at jeg er ensom, ja da er jeg plutselig en eksibisjonist!

Jeg merket at jeg forsvarte meg selv, men visste ikke hvorfor... skulle ikke jeg være ærlig med meg selv da?

Han sier at han syns det er bra at jeg er så ærlig som jeg er. Men jeg ble sittende igjen og tenke "trenger jeg virkelig å skrive at ting er kjipt?"

For man kan jo rett og slett bare late som at alt er i skjønneste orden hvert eneste sekund av hver eneste dag, men hva skjer da? Er hele jævla verden overlykkelig utad? Det blir bare feil i mine øyner.

Og ja, jeg vet at jeg skriver om mye trist i bloggen min, men det er ikke som at verden min er på vei til å rase sammen.
Det er bare lettere å sette ord på det triste som skjer her i livet. Det samme gjelder når jeg skriver sangtekster... Jeg synes det er veldig vanskelig å skrive "gla`låter" ! Det blir liksom så "high sky fly" opplegg.
Og ja...jeg er kanskje nede i en dal nå, men jeg er jo på vei opp igjen.

Som han fyren i det boybandet sang "Life is a rollercoaster"   :)

Men ja... tilbake til sakligheten  (hah, som om det finnes saklighet her i verden ;))
Hvis det er feil å blogge om følelser, og det er feil å blogge om materialistiske ting... hva blogger man om da? driter jeg meg ut når jeg skriver om det jeg skriver om ?
Kanskje noen ser på meg som en Emo-kid, men vettu... Det gjør ingenting :)

Men ja, det hadde vært greit om folk som leser dette deler meningen sin om dette temaet, for jeg synes det var et spennende tema !

Eksibisjonist? eller bare ærlig?  hva synes du?

Ps. De 25 bildene som gjør meg lykkelig kommer ut ;)

This is real, this is me, I'm exactly where I'm suppose to be...or I am?

Av og til er det viktig å reflektere over seg selv...

Hva er jeg?
Hvor vil jeg?
Hvordan kommer jeg dit?

Jeg er snill, av og til dumsnill... men jeg vet at jeg er det.

Jeg er morsom, eller jeg liker i alle fall å tro det.

Jeg liker å være der for andre.

Jeg har munndiarè, selv når jeg vet jeg bør holde kjeft, er det umulig.

Jeg er sårbar, jeg er redd... redd for livet, redd for døden, likevel popper den opp i hodet mitt ofte.

Jeg er en håpløs romantiker, men finner aldri kjærligheten.

Jeg har en kropp full i smerter, men det er en hverdag for meg.

Jeg drømmer om kjærlighet, om noen som kan fylle livet mitt med mening. Noen som ler sammens med meg til komiserier, holder rundt meg når jeg gråter, kjøper meg blomster, som kaller meg vakker, noen som elsker meg for den jeg er, og som ikke vil gi slipp på meg.

Jeg streber etter det uoppnåelige, det perfekte...som sikkert ikke fins.

Jeg drikker altfor mye kaffe og spiser usunt.

Jeg har alltid planer om å trene, men kommer aldri så langt, og når jeg først trener spiser jeg dobbelt så mye.

Jeg er blakk og arbeidsledig og det går veldig hardt innpå meg, selv om jeg spøker med det,  er det flaut.

Jeg har en drøm om å leve av musikken min, men er altfor usikker på meg selv for å lykkes. Det gjør meg forbannet.

Min bestevenn er en hund.

Mine fiender er tankene mine.

Jeg hater baksnakking, men baksnakker likevel.

Jeg har vært lam.

Jeg har droppet ut av samtlige sporter jeg har vært med i.

Jeg ler ofte, men sjeldent ekte. Når jeg ler, slår jeg meg ofte på låret som en gammel bestemor.
Jeg hater å vær alene.

Jeg elsker dagen derpå humor og ønsker at det var slik hver dag uten å måtte være fyllesjuk.

Jeg er ensom, så ufattelig ensom... selv med 20 mennesker rundt meg føler jeg at jeg er alene...

Jeg begynner som oftest å rappe når jeg er blitt brisen og føler det er en kjempegod idè.
Jeg savner å være lykkelig, og lurer av og til på om jeg noen gang kommer til å bli det igjen... for alt jeg vet, så er det dette som er lykke... i tilfelle er lykke oppskrytt.
Jeg hater kroppen min, hver eneste centimeter av den.
Jeg har ekstremt lyst til å vinne i lotto, av den enkle grunn at jeg er lat.
Jeg er veldig sjarmerende og får frem smilet i folk (tror jeg da).
Jeg er bitchy.
Jeg forandrer hårfarge og frisyre annenhver måned, hvorfor?
Jeg er kjærlig, rar og jævlig nysgjerrig.
Jeg er sjalu og misunnelig.
Jeg kjøper ofte skraplodd.
Jeg elsker å tenne stearinlys overalt!
Jeg drømmer om mannen i mitt liv.

Dette er meg...hva med deg?

Sigbjørn Walderhaug

28.januar 2003 skjedde det utenkelige... 

Jeg ble kjent med Sigbjørn i slutten av 1997 gjennom mIRC av alle ting! Vi snakket i over et år uten å møtes. vi chattet, skrev mail til hverandre og snakket på telefon.
Dagen var kommet, vi skulle endelig møtes. Jeg brukte sikkert tre timer på å finne ut hva jeg skulle ha på meg! Men jeg kom fram til en lyseblå miss sixty bukse og en hettegenser.. jeg husker at jeg synes jeg var pyntet, men likevel casual.
Jeg møtte han og en kompis som het Erlend. Jeg husker jeg synes Sigbjørn var altfor sjenert og at dette kom aldri til å gå bra, men jo mer vi snakket, jo mer forelsket ble jeg. 

Jeg tror faktisk jeg blei forelsket allerede den kvelden. Vi gikk rundt i Ålesund sentrum og bare "hang", slik som vi pleide å gjør når vi var 13-14 år :)

Jeg kom hjem og skrev i dagboken min  "Kjære dagbok, jeg har endelig møtt Sigbjørn! Dette må være kjærlighet."... og det var det.

Vi ble kjærester og jeg var i lykkerus! Min første ordentlige kjærest!
Vi hadde 1,5 fantastiske år med glede og krangling (vi var jo tross alt fjortisser og alt dramaet som fulgte med det).
Jeg husker Tronica om julen i 1999, Sigbjørn kom med en gave til meg. Det var en fisk som kunne synge. Man trykte på knappen, så spilte den "don't worry, be happy" mens munnen til fisken bevegde seg...
Jeg har den fortsatt.... og hver gang jeg hører sangen tenker jeg tilbake til 1999 og den enkle gleden av en fisk som sang....

 

Jeg som peker på Sigbjørn.  <3

Sigbjørn var med i bedehusmiljøet på Valderøya, som egentlig ikke var så mye bedehus som jeg trodde :) Eller vi var i alle fall en god gjeng som ikke var så god. Vi tilbrakte evig mange timer ned i "slummen" som vi kalte kjelleren til en som heter Arild. Hørte på Korn og nøt livet med alkohol uten lov. Men av en eller annen grunn så ga det bedehusmiljøet meg en eller annen form for trygghet som jeg ikke helt klarer å beskrive. 

Jeg husker vi feiret nyttårsaften 99/00. Det må vær den beste nyttårsaften i mitt liv! Alt var bare så enkelt og fantastisk og vi hadde ikke en bekymring i verden. Jeg hadde mannen i mitt liv der, og jeg drømte om rødt hus med hvitt stakittgjerde.

 

Men glanstiden falmet som alt annet her i verden, og forholdet tok slutt. Det var jeg som gjorde det slutt, og nå kan jeg ikke huske hvorfor jeg gjorde det slutt, det var sikkert en latterlig grunn som jeg ikke kan stå for i dag. 

En periode gikk der vi ikke snakket sammen, men heldigvis fant vi tilbake vennskapet vi hadde! Det var altfor verdifullt til å miste...

Begge to fikk ny kjæreste, men vi holdt likevel sammen som venner, vi var jo tross alt hverandres første store kjærlighet, og den kan man aldri glemme..

Videregående begynte. Jeg gikk på musikkskolen og Sigbjørn gikk på Nørve. Siden skolene lå så nært hverandre hadde vi ofte røykepause ilag, gode øyeblikk som man ikke satt pris på, før senere...

28. januar 2003 var på en tirsdag og jeg skulle egentlig på skolen. 

Av en eller annen grunn bestemte jeg meg for å skulke, jeg orket ikke skole den dagen. Når klokken var halv elleve ringte Kristin i klassen min, jeg tok telefonen og sa hallo.  "hei Malin... går det bra med deg?"  uvitende om hva som hadde skjedd svarer jeg "jada, jeg er bare litt sjuk" .. det ble stille i andre enden "du har ikke hørt det?"  "hørt hva?" "Det gjelder Sigbjørn... han har vært utfor en ulykke"  Hjertet mitt stoppet opp, jeg fikk panikk. "Kristin, jeg må legge på, jeg må ringe taxi, jeg må komme meg på sykehuset!".... "Malin.... Sigbjørn er død."

Jeg slapp telefonen.... jeg falt sammen på gulvet... jeg fikk ikke puste.... hva sa hun ?? nei, det kunne ikke stemme! Jeg tok telefonen min og slo nummeret hans..95 99 15 33... Telefonen var av. jeg prøvde igjen... og igjen... og igjen... jeg nekter ! 

Mamma kommer hjem og finner meg på gulvet, jeg sier ingenting, jeg klarer ikke si noe. Etter en stund sier jeg at Sigbjørn lever ikke lenger, og først da... først da når de ordene kommer ut av munnen min begynner jeg å hylskrike. Jeg klarer ikke stoppe. Jeg ligger på gulvet og mamma legger seg ned sammens med meg. Jeg banner, jeg hyler, jeg nekter...Det er så jævlig urettferdig !!

Når skolen var ferdig kom det masse folk til meg som ville vise at de brydde seg. Jeg satt jo så klart pris på det, men akkurat der og da så ville jeg ikke ha noen der, jeg ville bare at jeg skulle våkne fra dette grusomme marerittet og ta tilbake de siste ordene jeg sa til han.. 

Jeg ringte til Torgunn, som er moren til Sigbjørn. Hun spurte om jeg vær så snill kunne komme ut til dem. Jeg sa ja...

Jeg satt på med noen venninner fra Giske og de slapp meg av utenfor huset til Sigbjørn.. var dette siste gang jeg gikk inn i det huset? Hva skal jeg si til Leif Kåre og Torgunn? 

Jeg ringer på og sier til meg sev "ikke gråt nå da Malin..."
Torgunn åpner og gir meg en klem, en klem som varte for evig.. "Nå kan vi gråte Malin", hun gråter. søsteren sitter der, full i tårer, faren er helt stille. 

Jeg blir tilbudt boller, noe som jeg fant veldig merkelig. Jeg setter meg ned og Torgunn kommer med et bilde av Sigbjørn som ble tatt noen dager før.. han holder onkelbarnet sitt i armene og jeg klarer ikke holde gråten tilbake.

Torgunn spør om jeg vil se rommet hans. Jeg visste ikke helt om jeg ville, men samtidig så var det noe i meg som sa at jeg skulle se det. Jeg kommer ned i kjelleren og inn på rommet. Så mange minner... så ufatterlig mange minner som jeg ikke har satt pris på tidligere kom strømmende og jeg kjente det var vanskelig å puste. Torgunn fortalte meg alt som hadde skjedd, og hva som kom til å stå i sunnmørsposten. Jeg tenkte på 38 åringen som overlevde.. lurte på hvem det var.. Men fant fort ut at jeg måtte aldri finne det ut..

Vi gikk opp igjen på stuen og så ut vinduet. På parkeringsplassen stod der evig mange biler med lys og nødblink til ære for Sigbjørn. Det er det vakreste jeg noen gang har sett, og jeg kommer aldri aldri til å glemme det synet. torgunn spurte om jeg kunne komme på båreandakten, og jeg sa ja.

Når jeg kom hjem satt jeg meg ned og skrev en sang, det ble ikke en bra sang, men jeg fikk i alle fall ut noen følelser... den bare kom til meg:

  TRIBUTE TO YOU


Yesterday, like the song
my troubles seemed so far away.
Today, emptiness
you're no longer here.
Got your picture on the wall,
got your smile inside my heart,
my feelings hidden in a box


You were my first,
you went away,
God how I wish you could stay
But heaven is okey too,
I miss you....


Friends, you had them all.
Rising high, you could never fall.
Love, you were such a fool,
but so was I, played you like a tool.
Got memories in my head,
got regrets in my heart,
my rage hidden in a box.


You were my first,
you went away,
God how I wish you could stay,
but heaven is okey too,
I miss you....


You made so many lives complete,
made so many smiles.
you died yesterday,
driving you stupid car.
Slow down, it's not safe.
But heaven is waiting now,
So go before I start to cry....

 

Jeg fortalte mamma om båreandakten, og hun spurte meg om jeg var sikker på om jeg ville dra dit. Så klart jeg var sikker... hun spurte meg igjen, og forklarte at idet jeg ser han ligge der i kisten, død... det er det som kommer til å sitte i hodet mitt.
Jeg var innstilt på at jeg skulle dit, og når dagen kom dro jeg.

Rommet var smekkfullt av folk..
Jeg husker kjæresten hans satt på fremste rad og det knuste hjertet mitt når jeg så hvor vondt hun hadde det. Jeg tenkte for meg selv at jeg ikke fortjener all trøsten jeg har fått, det er jo hun som skal trøstes.
Helt fremst lå Sigbjørn, jeg trodde ikke det var sant, jeg hadde lyst å springe bort og riste i han og be han våkne !

På slutten av andakten fikk de som ville gå frem og ta farvel med Sigbjørn. Jeg gikk bort og satt meg ned på huk ved siden av han og strøk han på kinnet... han var så kald. En tåre fra kinnet mitt falt ned i kisten.-

Jeg så på han, og jeg kan sverge på at han hadde luresmilet rundt munnen, da måtte jeg bare smile...

Begravelsen...
Det var så mye folk der at jeg trodde ikke det var mulig.
Et kor sang nydelige sanger, og der var alle verdens blomster rundt kisten..
Vi fulgte kisten ut til gravstøtten.. jeg var rasende inni meg, hvorfor? hvorfor faen måtte dette skje med han?? Der var så mange folk at det var nesten umulig å få med seg hva presten sa, men idet han kastet jord på graven innså jeg det..... Sigbjørn er død... Jeg hadde lyst å besvime. Kisten ble senket ned i jorden, og jeg bare stod der, jeg ville ikke gå, jeg ville bare stå der og vente til han kom tilbake. Mamma holdt rundt meg og jeg har aldri grenet så mye i hele mitt liv. "kom tilbake Sigbjørn... vær så snill...."

Det tok meg et halvt år før jeg klarte å besøke graven hans igjen. Jeg kjørte ut alene, satt ved siden av graven og sang til han. Jeg husker jeg sang sangen vår.. Still the one med Shania Twain, jeg hadde skrevet ut sangen jeg hadde laget fra dagen han døde til begravelsen, og jeg la den på graven sammens med en bamse jeg hadde gitt til han som han hadde glemt hjemme hos meg.
Etterpå kjørte jeg ut på Alnes og så på solnedgangen, den var vakrere enn noen sinne, og jeg hørte på Green Day - time of your life...


Asgeir Giskegjerde som sang til ære for Sigbjørn under UKM


Nå er det 7 år siden Sigbjørn forlot denne verden, men han er likevel i tankene mine hver eneste kveld, og jeg savner han like mye...

"Gla i de Smurf....."

Klem fra Gizmo

The Story of HipHop

Med tanke på at HipHop er mitt hjerte nært, så tenkte jeg at jeg skulle lese meg opp på litt historie og dele dette med dere :)
La oss starte med skaperen av det hele:

DJ Kool Herc (Clive Campbell) blir ofte omtalt som Gudfaren til Hip Hop.

Han ble født i Kingston på Jamaice i 1955 men flyttet senere til Bronx i New York. Her arrangerte han "block parties" som fort ble populære.
Han ga plass i sangene han spilte til små breaks hvor B-Boysa kunne breake.
Dette er et av de karakteristiske trekkene til Herc.
Herc var også skaperen av rapgruppa Kool Herc and The Herculoids.

Hip hop oppstod på midten 1970-tallet da blokk fester begynte å bli en vanlig ting i New York. Festene ble ofte ledsaget av musikk spilt av Dj'er som isolerte de mest intense bruddstykkene av funk, soul og disco låter for å skape stemning blant publikum.

DJ Cool Herc var som sagt den personen som oppfant denne tekniken, og han gjorde det for første gang i 1974 på søsterens bursdagsfest.
En MC'ens sin rolle på den tiden var opprinnelig å annonsere musikk og andre fester via lydanlegget, og å oppholde publikumets engasjament.
Fra å snakke mellom og over sangene, komme med danseoppfordringer, hilse til diverse folk i publikum, fortelle vitser og fortellinger, ble MC'ing etterhvert mer stilisert, og ble senere en stor del av det vi i dag kaller hiphop. 

Hip hop ble ikke regnet som en musikk sjanger før i 1984 når Run DMC gjor stor suksess med deres første album.
På 90 tallet, vokste gangsta rap frem som en ny og dominerende musikksjanger, og bragte betydelig kontrovers til den offentlige scene på grunn av tekstinnholdet. Og vi fikk artister som Tupac Amaru Shakur (min personlige favoritt), Notorious B.I.G, Wu-Tang Clan, Eazy E, Ice T og mange fler..

(hadde ikke sagt neitakk til han!)

Man har også flere undersjangrer til HipHop... for at dette ikke skal bli århundrets lengste innlegg, så får dere en kort oppsummering av de forskjellige sjangrene:

Pop-Rap:  en form for hip hop med pop inspirerte tekster. Denne formen for hip hop ble populær fordi den hadde radio vennlige tekster.


Grime: en form for hip hop som stammer fra London, hvor det fortsatt er mest aktivt, fra rundt år 2000. Produksjonene kjennetegnes ofte ved at de har et tempo rundt 140 BPM, har mørke basslinjer og ofte et komplekst sammensatt lydbilde.

Rap Core: Rapcore er en form for hip hop der elementer fra Metal og Rock blir blandet inn. (feks. Linkin park, Rage Against tha Machine, og Korn)




Vel, det var det jeg hadde å komme med denne gangen!
Neste innlegg blir om dansesjangrene rundt hip hop, men her er en liten smakebit ;)

Sykt

Ok, dette er noe av det merkeligste jeg har sett !

Skulle ønske han lagde sånn hestelyd (ptrrrrrr), det hadde vært fantastisk å se ! :D

http://video.blogg.no/10732

Aune Sand

Jeg tenkte at jeg skulle lage et innlegg der jeg siterer Aune Sand.

Av en eller annen merkelig grunn finner jeg mannen veldig sær,  men samtidig spennende, og han har mye merkelig på hjertet :)

Lurer på om han kommer på alt dette selv....

Enjoy !

Energien i mennesket ligger i seksualiteten.

Fyll husene med kjærlighet, glassene med champagne og soverommet med elskov

Champagne er som jordbær. Den skal smake som et kvinnebryst

En naken kvinne er noe av det flotteste som finnes

Vi må løpe i marken og løfte oss selv opp til den lykken som livet på en fantastisk dag kan være!

Noen ganger når jeg drømmer, drømmer jeg at jeg springer naken ut over en slette. Langt der ute får jeg vinger og flyr, myke bølger av regn elsker med kroppen min, å, hvor jeg savner dette ene, å være fri, fri fra all smerte. Bare fly, fly med vinden.

Vi er blitt dorske og late mennesker. Vi har glemt hva det er å kjempe. Kjedsomheten har bredt seg utover Norge. Hvor er galskapen? Hvor er de som elsker, brøler og ler? De som får meg til å fryse på ryggen?

En kvinne må alltid finne den største vikingen. Og vikingen må vite å kunne bruke sverdet.

Da jeg traff Marianne hadde jo hun en så­kalt hippiemus. Men nå når den er blitt litt eldre er det en glattbarbert mus hun er mest opptatt av. Det synes jeg er litt skremmende. Men som jeg sier er det en mus i hvert hus, så vi skal ikke være så redd for musen
 

Å legge en dame ned og forføre henne, å dundre løs så hun knapt skjønner hva som foregår, det er jo det det handler om.

Det handler om å løfte kvinnen opp til de aller høyeste platåer av orgasme!

Jeg vil elske. Jeg vil leve. Riv ut hjertet mitt og legg det i solen

Englestøv, klokkene ringer i St. Peters-kirken, nonnene synger fra klostervinduene, en far fører sin eneste datter til alter, en kriger går av sin hest, han blør fra et åpent sår i brystet. De unge lover hverandre evigheten. Om natten i månelys begraves han i hennes sjel.

La brystene mine hvile over øynene dine. Stille kan du vandre inn i det innerste, for så å fly ut over blomstene. Ta sjelen min. Elsk med meg.

Jeg forguder stemmen, ansiktet, brystene, når hun løper, gråter, elsker og ler. Hele livet har jeg ventet på å møte henne. Å suge kraften fra skjødet hennes, å kjenne de myke lårene klemme seg sammen, så trodde man at man var evigheten.

Jeg vil være jomfru for deg min eneste, ligge på et hvitt laken og føle at du røver meg ut av mors armer. Du skal få se meg inn i øynene til du smelter inne i meg. Legg deg inn til brystet mitt og gråt og når du våkner skal jeg føde deg en sønn av mitt blod.

Vi menn er jo så heldige at vi får lov, hvis vi ber om det med vår aller vakreste stemme, å krype opp i en kvinnes barm og dundre løs det beste vi kan, på en god dag. Så for alle de vakre kvinnene som holder ut med oss tusseladder, for det er det vi er blitt, tar vi en skål for dere!

 

 Heh... hva sier man liksom? jajøss? :)

<3

Someone once told me that you have to choose
What you win or lose
You can’t have everything

Don’t you take chances
You might feel the pain
Don’t you love in vain
’cause love won’t set you free

I can’t stand by the side
And watch this life pass me by
So unhappy
But safe as could be

So what if it hurts me?
So what it I break down?
So what if this world just throws me off the edge,
My feet run out of ground
I gotta find my place
I wanna hear my sound
Don’t care about all the pain in front of me
I just trying to be happy
I just wanna be happy, yeah

Holding on tightly
Just can’t let go
Just trying to play my role
Slowly disappear

But all these days
They feel like they’re they’re same
Just different faces
Different place
Get me out of here

Happy New Year !

Da var vi faktisk begynt på 2010, og jeg har på følelsen at dette kommer til å bli et bra år !

Det må det !!

Jeg leste horoskopet mitt for 2010 og jeg er ved godt håp  :)

Du er meget visjonær, sensetiv og intuitiv. Matrielle ting betyr lite for deg. Faktisk er du så følsom for dine omgivelser og dine medmennesker at du nesten kan vær synsk. Din enorme følsomhet kan også gjøre deg sårbar, men samtidig er du meget motstandsdyktig og kan klare deg gjennom store påkjenninger i livet.

Generelt:

Omsider blir du velsignet med både hell og lykke i form av Jupiters ferd gjennom ditt tegn! 18.Januar vil denne sjenerøse planeten komme stormende inn i fiskene, og han oppmuntrer deg til å tenke stort og ikke minst tenke på deg selv. Du kan oppdage akkurat hva det betyr allerede i februar, da en serie ekstremt positive planetaspekter lyser over livet ditt. Selv vanskligheter vil bane vei for suksess! Men du skal likevel ikke kaste alt over bord for å følge dine ambisjoner, for du risikerer å ta deg vann over hodet. Du kan også få nye mennesker inn i livet ditt, og i dette begivenhetsrike året kommer det nok til å bli flere store feiringer !

Kjærlighet: Du har ikke bare Jupiter i ditt tegn, men nå som Saturn i tillegg er ute av sonen for relasjoner, kan en ulykkelig kjærlighetshistorie likevel få en herlig slutt. Det faktumet at du har mer tro på deg selv gjør at du tiltrekker deg gode mennesker, samtidig som det kan føre til at du frigjør deg fra dårlige relasjoner. Du vil rett og slett innse hvor feil den eller de personene var for deg.

Jaja, så det var horoskopet for året :)

Hmm... har jeg noen nyttårsforsett da?

1) Melde meg inn i sentralbadet og begynne å svømme

2) Være mer sosial med venner

3) Lære meg mer gitar

4) Synge inn en demo

Ja, det får holde !

Håper alle har hatt en herlig start på nyåret, det har i alle fall jeg ;)