Jeg snakket med veldig god kompis av meg på Msn, og jeg fortalte han at jeg har funnet 25 bilder av ting som har gjort meg lykkelig siste årene, og at jeg lurte på å lage et album på Facebook eller legge de ut her på bloggen.. så skrev han tilbake "din eksibisjonist ;) ".
Han mente det som en spøk, men det satte i gang en evig lang diskusjon om blogging og facebookstatuser.
Han spurte meg om hvorfor jeg føler at jeg må dele det jeg tenker og skriver med andre.. om det var fordi jeg vil ha reaksjoner, som i en slags egoistisk "vil bli sett" greie. Eller om det var fordi jeg føler at andre kan få glede og lærdom av det jeg deler.
Jeg svarte han at èn ting er i alle fall sikkert, og det er at jeg blogger ikke for at jeg vil bli sett og folk skal se hvor "grusomt" jeg har det.
Så hvorfor blogger jeg?
Vet dere... jeg vet faktisk ikke, men jeg tror det er for at jeg vil være ærlig. Jeg har alltid vært, og kommer nok alltid til å være en nådeløs ærlig person, og det er bare den jeg er.
Folk er forskjellige.
Noen er innesluttet personer som kun utrykker meningene sine når det er snakk om materialistiske ting, andre deler absolutt alt med omverden.
Jeg deler ikke alt med dere, men jeg tror at alle har godt av å blottlegge seg av og til, kanskje som en liten realitycheck... en måte å være ærlig med seg selv på.
Diskusjonen fortsatte, og jeg kom i forsvarsposisjon uten at jeg ville innrømme det.
Jeg skrev at da blir jo det feil uansett hva jeg skriver om... skriver jeg om klær jeg har kjøpt meg,så er jeg er fjortiss, skriver jeg at jeg er ensom, ja da er jeg plutselig en eksibisjonist!
Jeg merket at jeg forsvarte meg selv, men visste ikke hvorfor... skulle ikke jeg være ærlig med meg selv da?
Han sier at han syns det er bra at jeg er så ærlig som jeg er. Men jeg ble sittende igjen og tenke "trenger jeg virkelig å skrive at ting er kjipt?"
For man kan jo rett og slett bare late som at alt er i skjønneste orden hvert eneste sekund av hver eneste dag, men hva skjer da? Er hele jævla verden overlykkelig utad? Det blir bare feil i mine øyner.
Og ja, jeg vet at jeg skriver om mye trist i bloggen min, men det er ikke som at verden min er på vei til å rase sammen.
Det er bare lettere å sette ord på det triste som skjer her i livet. Det samme gjelder når jeg skriver sangtekster... Jeg synes det er veldig vanskelig å skrive "gla`låter" ! Det blir liksom så "high sky fly" opplegg.
Og ja...jeg er kanskje nede i en dal nå, men jeg er jo på vei opp igjen.
Som han fyren i det boybandet sang "Life is a rollercoaster" :)
Men ja... tilbake til sakligheten (hah, som om det finnes saklighet her i verden ;))
Hvis det er feil å blogge om følelser, og det er feil å blogge om materialistiske ting... hva blogger man om da? driter jeg meg ut når jeg skriver om det jeg skriver om ?
Kanskje noen ser på meg som en Emo-kid, men vettu... Det gjør ingenting :)
Men ja, det hadde vært greit om folk som leser dette deler meningen sin om dette temaet, for jeg synes det var et spennende tema !
Eksibisjonist? eller bare ærlig? hva synes du?
Ps. De 25 bildene som gjør meg lykkelig kommer ut ;)
Vet du hva ekshibisjonisme er? Det høres ikke slik ut... Det er ikke hva du skriver om, (at ting er kjipt, følelser, være ensom, eller det som det det virker som du presenterer som motstykket, materialistiske ting, men AT du skriver om ting som omhandler deg selv og deler det med verden.
SvarSlettEkshibisjonisme er en trang til å vise seg fram, eller å "stille ut" seg selv. Ikke nødvendigvis bare fysisk, men også dele hva du tenker og føler.
Alle er ekshibisjonistiske i større eller mindre grad. Noen har større ego enn andre, og er en smule desillusjonerte med tanke på hvor stor betydning deres opplevelser, tanker og følelser har i andres liv.
Jo jeg vet hva en eksibisjonist er, og det var derfor jeg skreiv den tittelen som jeg skrev.
SvarSlettI tillegg skrev jeg at jeg deler ikke alt med dere, men jeg tror at alle har godt av å blottlegge seg av og til, kanskje som en liten realitycheck...
:)