This is real, this is me, I'm exactly where I'm suppose to be...or I am?

Av og til er det viktig å reflektere over seg selv...

Hva er jeg?
Hvor vil jeg?
Hvordan kommer jeg dit?

Jeg er snill, av og til dumsnill... men jeg vet at jeg er det.

Jeg er morsom, eller jeg liker i alle fall å tro det.

Jeg liker å være der for andre.

Jeg har munndiarè, selv når jeg vet jeg bør holde kjeft, er det umulig.

Jeg er sårbar, jeg er redd... redd for livet, redd for døden, likevel popper den opp i hodet mitt ofte.

Jeg er en håpløs romantiker, men finner aldri kjærligheten.

Jeg har en kropp full i smerter, men det er en hverdag for meg.

Jeg drømmer om kjærlighet, om noen som kan fylle livet mitt med mening. Noen som ler sammens med meg til komiserier, holder rundt meg når jeg gråter, kjøper meg blomster, som kaller meg vakker, noen som elsker meg for den jeg er, og som ikke vil gi slipp på meg.

Jeg streber etter det uoppnåelige, det perfekte...som sikkert ikke fins.

Jeg drikker altfor mye kaffe og spiser usunt.

Jeg har alltid planer om å trene, men kommer aldri så langt, og når jeg først trener spiser jeg dobbelt så mye.

Jeg er blakk og arbeidsledig og det går veldig hardt innpå meg, selv om jeg spøker med det,  er det flaut.

Jeg har en drøm om å leve av musikken min, men er altfor usikker på meg selv for å lykkes. Det gjør meg forbannet.

Min bestevenn er en hund.

Mine fiender er tankene mine.

Jeg hater baksnakking, men baksnakker likevel.

Jeg har vært lam.

Jeg har droppet ut av samtlige sporter jeg har vært med i.

Jeg ler ofte, men sjeldent ekte. Når jeg ler, slår jeg meg ofte på låret som en gammel bestemor.
Jeg hater å vær alene.

Jeg elsker dagen derpå humor og ønsker at det var slik hver dag uten å måtte være fyllesjuk.

Jeg er ensom, så ufattelig ensom... selv med 20 mennesker rundt meg føler jeg at jeg er alene...

Jeg begynner som oftest å rappe når jeg er blitt brisen og føler det er en kjempegod idè.
Jeg savner å være lykkelig, og lurer av og til på om jeg noen gang kommer til å bli det igjen... for alt jeg vet, så er det dette som er lykke... i tilfelle er lykke oppskrytt.
Jeg hater kroppen min, hver eneste centimeter av den.
Jeg har ekstremt lyst til å vinne i lotto, av den enkle grunn at jeg er lat.
Jeg er veldig sjarmerende og får frem smilet i folk (tror jeg da).
Jeg er bitchy.
Jeg forandrer hårfarge og frisyre annenhver måned, hvorfor?
Jeg er kjærlig, rar og jævlig nysgjerrig.
Jeg er sjalu og misunnelig.
Jeg kjøper ofte skraplodd.
Jeg elsker å tenne stearinlys overalt!
Jeg drømmer om mannen i mitt liv.

Dette er meg...hva med deg?