Dataspråk

Jeg tror at dataspråk er en uting.

Jeg bruker det dessverre selv, men jeg føler fortsatt at det er en uting!

Vi bruker dagene til å sitte på Msn, og skrive til som LoL, Rofl, omg osv..

Det er egentlig litt latterlig. Kommer fremtiden til å bestå av forkortelser? Jeg ser at jeg har allerede brukt flere forkortelser i dette innlegget :)

Se for dere at man møter en venn på gaten om 30 år, og vennen sier noe morsomt, og du svarer med "Lol".. herre hva har vi gjort med verden !

En annen uting med dataspråk eller dialoger på nett generelt er at det kan bli mye misforståelser. Hvis man ikke setter et smiletegn bak noe spydig, blir det da tolket som om du virkelig mener det. 

Believe me, I know ;)

Det begynte vel for 10 år siden når vi var fjortisser og satt på mIRC.. Skulle du snakke med noen, så var det første du skrev "ASL?"  (Age, Sex, Language). Hehe, jeg ler litt av tanken. Der satt vi og var så utrolig uviten om hva verden hadde å by på, og vi stolte blindt på folk. Vi kunne jo faktisk finne på å møte de vi hadde snakket med på mIRC, og det e ufattelig flaks at  noe ikke skjedde med oss!

Og så har du alle de HTML kodene.. kult å kunne, men føler egentlig at det bare tar opp for mye plass i hodet mitt (jaaa..vet jeg hørtes ut som en 14år gammel blondine nå).

< b >  blabla...   sykt. 

Men så skal det sies at HTML koder, eller  hypertekstmarkeringsspråk  som det heter, brukes som et markeringspråk for formatering av nettsider med hypertekst og annen informasjon som kan vises i en nettleser. 

Jeg gikk inn på Wikipedia.no for å finne ut hva HTML egentlig er... jeg ble ikke så veldig klok :p

Eneste ganger jeg har brukt HTML er når jeg skal ha inn bilder, eller skrive med fet skrift, men then again... trenger ikke vite mer :)

Ja nei, da har jeg skrevet noe annet enn sørgelige dikt!

Letting you go

Your sincere words, your sweet smile,
The way you talk to me makes me blind.
You always come in when my world falls apart.
You held the key to my broken heart.
But that was then, this is now.
I really thought we'd make it somehow.
But I guess things between us are just not meant to be.
I'm not right for you, and you're not the one for me.
 

The thought of letting you go breaks my heart.
'Cuz in my life, you play an important part.
It's so hard for me to give up on you.
For giving up on love is something I don't do.
But I have to face reality, everything has changed.
It's all over, things are not the same.
.
It's really time for me to let you go.
So here I am, ready to let you know,
That I'm so thankful to have you even for a while.
I'm stronger now, I'm not going to cry.
Because when you left me, I realized that I was strong.
Those days of you and me are all over.
But it's something I would really remember.
It's one of the precious moments of my past.
 

Though I knew in my heart that it wouldn't last.
In my heart you'll be kept in a special place.
The memory of you will never be erased. 

And the worst thing I'll ever learn

Is just to love you, and not be loved in return...

Beklager

Beklager mine tanker,

Beklager mine ord

Beklager mine følelser,

Beklager at jeg er på denne jord

Beklager mine stille stunder,

Beklager min rastløshet

Beklager mine feil,

Beklager alt jeg ikke vet

Beklager mine krav,

Beklager min søken etter ly

Beklager min kjærlighet,

beklager at jeg er til bry

Beklager mine ønsker,

Beklager alt jeg gjør

Beklager at jeg puster,

Beklager at jeg er så skjør....

Still waiting..

You will never know how bad you've hurt me.
I couldn't begin to tell you if I tried.
You played with my emotions.
Put my heart on a roller coaster ride.

I hate this pain you've put me through.
Wanna say I hate you even more.
I just can't seem to shake these memories.
My heart in shattered pieces on the floor.

My past with you I wanna forget.
The memories I wish I never gained.
All those things I want to let go of.
But the sad truth it still remains.

I gave you everything I had to give.
Can't be the someone who I'm not.
Too bad I was too blind to see.
Your game I should have caught.

Now I'm left here wondering.
Why you played me for so long.
Why, couldn't you just make up your mind.
All the time I wasted on you... gone...

Again I sit alone crying.
All those thoughts I'm left debating.
They say that time heals everything...
but I'm still waiting.

shame on me...

How can you?

How can you believe the smile on my face
When you can clearly see the pain in my eyes
How can you just sit there not saying anything
When you know how much I've cried
How can you be so heartless
When you know you caused my pain
How can you say it's not your fault
When you know you're the one to blame
How can you say you're sorry
When you know those words are empty
How can you pretend like nothing happened
When you know you were the world to me
How can you just stop caring
When you seemed to care so much
How can you put this in your past
When you said this will always last?

I hate you.. but there is no me here anymore,
I'm gone, and it's all your fault.

On the road again.

I dag har jeg faktisk vært på roadtrip sammen med Magnus :)
Han hadde et jobboppdrag i Florø og jeg har aldri vært der før (som jeg kan huske i alle fall), så jeg ble med!
Det var utrolig deilig å ikke ligge i sengen til det ble mørkt, og bare vær i en fremmed by (?).
Fikk hele roadtrip opplevelsen! Vi spiste svele på fergen, sang 80talls svisker, og lekte "hva hadde du gjort om du måtte velge mellom...".
Så kom vi frem, og det var så klart drittvær, men det gjorde meg ingenting :)
Jeg ruslet ned i hovedgaten (tror faktisk det heter det også!), tok meg en tur innom en butikk for å kjøpe adventstake og litt til en julekalender jeg skal lage.
Så tok jeg meg en tur på en koselig Cafe som heter Aroma. Der satt jeg alene og drakk en cappucino og leste Vg, det var utrolig deilig og befriende.
Der satt jeg i en by der INGEN kjente meg! Og i et par timer glemte jeg virkeligheten.
Når Magnus var ferdig med jobben tok vi turen til noen rorbuer, ble litt trist for jeg mintes tilbake til rorbua på Alnes, der alt var perfekt den ene natten.

På vei hjem var vi begge stille. Det var litt merkelig, men vi var så klart sliten og lei av drittværet.
Jeg satt og hadde min egen lille roadtrip inni hodet mitt, livets roadtrip og hvor jeg står nå.

Sitter her stille og fredlig
Uvant å ikke være ”vi”
Noe mangler, noe forsvant
Det kan være du, det kan være så mangt

Nettene lange, dagene kommer
Det skulle vært en herlig neste sommer.
Men noe sviktet, noe falt
Det kan være du, det kan være så mangt

Dagene går og jeg er ensom
Jeg burde skjønt at dette kom
Noe døde, noe svant
Det kan være du, det kan være så mangt

Jeg elsket av hele mitt hjerte
Det som sto igjen var ingenting annet enn smerte
Jeg tenker på hvem jeg elsker så hardt
Det er du, alt annet enn så mangt



Vi kom hjem sent, Magnus dro på skolen og jeg ryddet leiligheten.
Så no ligger jeg her og skal sove.
Gonatt tomme huset, og takk for en fin dag :)

Surpriseparty !

I går lagde jeg surpriseparty for Magnus!
Han fylte 24 år, og jeg visste at han aldri hadde hatt surpriseparty før, så da tenkte jeg "hvorfor ikke".
Sikkert litt merkelig at jeg lagde det til han med tanke på at han gikk fra meg for en mnd siden, men vi er litt merkelige, og jeg er veldig glad i han.. :)

Planen var jo egentlig at jeg skulle lage bursdagsmiddag til han.
Så jeg og bestekameraten hans inviterte guttegjengen til leiligheten min (vår), og jeg avtalte meg Magnus at jeg skulle møte han på butikken sånn at han kunne få velge ut hvilken middag jeg skulle lage.
Jeg ble kjempeglad når jeg så han, og ga han en stoor bursdagsklem og et kyss.
Så stakk vi på butikken og handlet. Magnus ville ha hjemmelaget pizza for da kunne vi lage den i lag :)
På vei opp igjen sendte jeg melding til bestekameraten hans om at vi er på vei, og de gjemte seg inn på kjøkkenet.
Når vi kom inn igjen i leiligheten spurte jeg Magnus om han gadd å sette varene ut på kjøkkenet og når han gikk inn på kjøkkenet spratt det 8 kamerater frem! hurraaa !! :D

Jeg tror Magnus ble både glad og sjokkert, og vi hadde en kjempekveld ! Først var det Liverpoolkamp, så var det musikk og Jäger. Vi ble god og full og endte kvelden i tre tiden.

I dag har vært en koselig dag, sofa, egg&bacon frokost og fullstendig sløving.
Bare synd det ikke er ekte.

jaja, her er de få bildene jeg fikk tatt fra festen !

(crappy iphone kvalitet!)

Hjerteskrik

Det er lørdag. Klokka er tre på ettermiddagen, og jeg snakker med kjæresten min på telefon.
”Jeg har kjøpt inn til lasagne, så i kveld kan vi kose oss med Nip/Tuck” sier han og jeg er kjenner lykken inni meg. Jeg sier at jeg kan kjøpe inn salat og han sier han elsker meg. Deiligste følelsen i verden er når han sier han elsker meg. Støttesteinen min. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle møte noen som betydde så mye for meg. Jeg elsker han mer enn livet.

Det er fortsatt fire timer til jeg er ferdig på jobb. Jeg liker virkelig ikke jobben, men jeg har tatt den likevel, husleien må jo betales. Men det er ikke ideelt å være 25 år uten utdannelse, og stå på BigBite for å lage dårlige smørbrød. En vakker dag skal jeg ha en jobb som jeg gleder meg til å komme til, og den dagen kommer, man må bare vær tålmodig.

Jeg er snart ferdig på jobb, og Liv har tilbudt meg skyss hjem, deilig. Ikke det at det er så utrolig langt å gå hjem, det tar bare 20 minutter, men etter en lang dag der man står opp og ned på betong gulv, er det deilig å kunne sette seg inn i en bil og bli kjørt hjem.
Jeg ringer til Magnus når jeg sitter i bilen ”Nå kommer jeg hjem vennen min!”. ”Ok.” får jeg kaldt tilbake.. jeg blir paff og spør ”Er alt bra?”, og svaret som kommer føles ut som tusen kniver i magen.. ”Vi må snakke når du kommer hjem.”

En million tanker surrer i hodet mitt, hva har jeg gjort? Har vi fått svar fra legen ang. graviditetstesten? Har han sjekket dataen min og sett hva eksen min skreiv til meg i natt? Jeg håpte at vi hadde fått svar fra legen, for jeg går rundt med en følelse av at jeg har et barn i magen min, og det hadde vært greit å få det bekreftet.

Liv måtte så klart innom butikken, så turen hjem føltes ut som fire evigheter, selv om det egentlig bare tok tjue minutter.
Jeg kommer endelig hjem, og der sitter Magnus i sofaen, han ser sint ut, men samtidig veldig lei seg.
Raija, hunden vår er ute og går tur sammen med en venninne av meg. Jeg setter meg ned i sofaen. ”Hei vennen, hva er gale? Har du sett på dataen min? for jeg kan forklare.” Han ser undrende på meg ”dataen?” Jeg forklarer at eksen min har skrevet til meg på msn klokken halv fem i natt at han var kåt og et blunketegn. Men det er jo ikke min feil, jeg har jo ikke skrevet noe til han! Jeg vil jo ikke ha noe med han å gjør.

Magnus ser på meg, og jeg ser på han at han virkelig ikke bryr seg om det jeg nettopp sa. Så kommer ordene ut.. ordene som knuste meg, som et longdrinkglass i bakken, pulverisert…

”Jeg går fra deg”..