A night to remember

Klokka var 1 om natta og vi legger oss.

Jeg sovner temmelig uviten om hva natten bringer meg.

Jeg våkner av at Magnus står over meg og roper "Malin! e du der? Malin!"

Jeg kjenner at jeg ikke får puste og har intense smerter i brystet, hva faen skjer?

Jeg prøver å puste, men jeg har ikke sjangs. Husker egentlig ikke så mye av hva som skjedde, men Magnus forklarte meg at jeg gikk inn og ut av bevissthet.

Siste jeg husker er at Magnus sier at ambulansen er på vei, og det blir verre å puste.

Ambulansen kommer og se setter meg i en stol og ber meg om å puste, jeg prøver jo for faen husker jeg at jeg tenkte.

De legger meg i båre og putter på meg klisterlapper som de fester ledninger på, en EKG som det heter på fint.

De tar blodtrykk på meg. Jeg kjenner at jeg er skikkelig sliten av all hyperventileringen.

Vi kommer inn på sykehuset og de tar nok en EKG på meg, de setter kanyle på meg og tar blodprøver. Legen som prøvde å ta blod fra hovedpulsåret mitt var innforjævli talentløs til tross for at jeg klart og tydelig sa fra om at jeg er livredd nåler.

Endelig får de på plass kanylen, og rønkten av lungene mine står for tur. Legen trodde at det kunne vær lungehinnebetennelse eller luftlekkasje i lungene. Alle prøvene var helt fin, og jeg følte meg fin igjen.

Jeg ble trillet inn på en observasjons avdeling, jeg spurte om jeg kunne få dra hjem, men de ville ikke at jeg skulle dra helt enda.

Jeg fikk komme inn på isolat og Magnus fikk være med siden det var alenerom. Det var jeg veldig glad for! jeg er ikke spesiellt fan av sykehus til tross for mine utallige opphold der ;)

Der lå vi og så på tv og jeg irriterte meg over at jeg måtte være der + jeg var sliten av kvelden !

 Etterhvert sovnet vi, og ble vekt i halv åtte tiden av en sykepleier som sa at hun hadde funnet et rom til meg.

Jeg prøvde nok en gang å spør om jeg kunne bli utskrevet, men de sa at de ville ta nye blodprøver selv om de andre var fin.

Magnus dro hjem og jeg ble flyttet inn på en rom med en hylende russisk dame som ikke skjønte norsk... greeeat.....

Nye prøver ble tatt, og jeg måtte vente på legen. Når legen kom tok hun ultralyd av hjertet mitt og en nok en EKG. Jeg sa at jeg er helt fin og ville hjem, men jeg måtte vente i noen timer til.. 

Når klokken var halv fire om ettermiddagen ble jeg endelig skrevet ut og dianosen var "Hyperventilasjonsanfall"... what the fuck? jeg lå jo og sov, så jeg skjønner ikke så mye.

Lærte ikke så mye den natten, men er ekstremt glad for at jeg hadde en god venn ved min side, så tusen takk Magnus for at du va der :)

Neste innlegg skal bli koseligere ! :D

ps. Dere må gjerne kommentere på postene mine, det er så mye kjekkere ;)